«What is worse? To live as a monster, or to die as a good man?»
Etter å ha sett Shutter Island var det første jeg tenkte «Herregud, hvorfor har ingen sagt til meg at jeg MÅ se denne filmen for dette er den beste filmen i hele verden? Har jeg virkelig gått i over ett år og ikke fått med med denne?». Med andre ord elsket jeg den, og den er en av de beste filmene jeg har sett.
Shutter Island er regissert av Martin Scorsese, og er basert på novellen med samme navn, skrevet av Dennis Lehane. I sentrale roller spiller blant annet Leonardo DiCaprio, Mark Ruffalo, Michelle Williams og Emily Mortimer. Filmen er lagt til 1954 og handler om Teddy Daniels, en U.S Marshall som reiser til Shutter Island for å undersøke forsvinningen av en kvinnelig pasient ved øyas sinnssykehus.
Dette er en film med mange lag, psykologisk dypbde og spenning så det holder. Jeg avslører for mye dersom jeg går inn i detalj om hva som skjer, men jeg elsket hvert eneste øyeblikk av handlingen. Til tross for at jeg ikke har funnet Leonardo DiCaprios skuespill overbevisende før, må jeg innrømme at han er god i denne. Det er tydelig at denne gutten bare trengte å bli Scorsesifisert. Som den psykologistudenten jeg er, ble jeg også veldig engasjert i aspektene i filmen som omhandlet galskap versus normalitet – om hvor enkelt det er å bli stemplet som gal så lenge mange nok tror på det. Og spørsmålet om kriminelle med dype psykiske problemer har rett til et verdig liv, til tross for de grusomme handlingene de har utført.
Om jeg ikke uttrykket meg klart nok: Se den, se den nå.
Filmskuret 